Avl og HD

10.03.2021

Som oppdretter må man prioritere i sin avl, og ofte endrer prioriteringene seg etter hvert som man holder på, erfarer og blir mer kjent med rasen, eller at man får øynene opp for spesielle aktiviteter. For eksempel drev jeg mye med hundekjøring før, hadde stort spann og var mer opptatt av om de dro enn om de så rasetypiske ut. Når livet endret seg og interessen for utstilling ble større, ble også behovet for en annen variant av rasen til stede. På kennel Fjelltroll kan vi fire på kravene på ganske mange ting, ingen hund er perfekt. Vi bryr oss for eksempel veldig lite om en sort buhund har mye hvitt på seg. Eller om den er for liten i størrelse. Det vi derimot aldri viker fra, er helse.

For å få god helse hos en rase er det mange tiltak man kan gjøre. Men den aller største feilen oppdrettere gjør, er å innavle slik at det blir mulig for «dårlige» gener å doble seg. Disse genene kan til og med ligge på lur, i både en og to generasjoner, for deretter å overraske valpekjøperen som sitter igjen med en hund som er syk. Ofte kalles innavl for linjeavl. Dette er et ord oppdrettere bruker for å rettferdige gjøre sin innavl. Man kan kalle det hva man vil, men fakta er at innavl fører til like mye negativt, som positivt. De fleste oppdrettere som linjeavler (innavler) gjør det fordi det er raskeste og enkleste måte å få champions på. Dersom du har to søskenbarn som er etter en veldig vakker og rasetypisk hannhund, vil avkom etter denne kombinasjonen trolig bli lik denne hannhunden. Det stemmer ikke alltid, men svært ofte blir utfallet slik. Med på lasset får man også alle disse negative genene, som man kanskje ikke engang visste var der.

For buhunden er HD et stort problem. Svært mange buhunder har HD i en mild eller middels grad. Det er ikke så aller verst, men for en hund av liten/mellomstor størrelse, som opprinnelig er en brukshund av rang, er det veldig merkelig at hofteleddsproblemer finnes. Til sammenligning er ikke HD et tema i det hele tatt på Siberian Huskyen, som både er større og trenes langt hardere. Så hvorfor har HD blitt et problem for Buhunden? Og selv etter mange år med krav om HD frie foreldre fra buhundklubbens side, hvorfor har ikke HD statistikken blitt særlig bedre? Det er nok ikke et enkelt svar, eller en fasit på dette. Men innavl er roten til mye vondt, også HD. Det har vært en trend i enkelte miljøer hos rasen, å innavle. Det avles kun på HD frie foreldre, men likevel får disse oppdretterne like mye dårlig hofteresultater som oss andre. Ser man på innavlsgraden på disse kombinasjonene, er det enkelt å tenke at innavl har skylden.

På kennel Fjelltroll vil man finne buhundkull hvor foreldrene har HD grad C. Dette er et valg basert på rasens generelle innavlsprosent, og antall mulige avlsdyr. Når så få hunder går i avl, har det gjerne blitt vanlig at de samme hundene går i avl om igjen og om igjen, spesielt hannhunder. Dette fører til at de samme hundene går igjen i «alle» stamtavler, som igjen øker innavlsprosenten. Dette gjør også at det for svært mange buhunder er umulig å finne partnere til, som ikke er i nær slekt. Derfor har vi forstått at vi må se på mer enn bare enkelte statuser. Leddhelse er mye mer enn bare en status på hofteleddet. For eksempel, har dyret symptomer? Viser røntgen forkalkninger? Hvordan ser hoftene ut hos slekt (ikke bare direkte linje, men også onkler, tanter, barnebarn av søsken osv)? Vi bruker gjerne en generelt god hund, som har C hofte/hofter, i avl dersom all vår undersøkelse viser at det er fornuftig.

Det betyr absolutt ikke at valpene vil få HD. Ettersom innavl ofte er roten til dårlige hofter, vil sjansen minimeres ved å utavle. Utavle betyr å avle seg vekk fra linjene. Altså pare to individer som er så lite i slekt som mulig. Søskenbarnparinger gir en prosent på 6 over 6 generasjoner. Så alt over 3 er svært dårlig, for oss. Vi ønsker å finne kombinasjoner som er så nært 0% som mulig, selv om vi da må bruke en hund med C status. Men fordi mange vil være nervøse for dette, og redde for at hunden deres skal få problemer med hoftene sine, gjør vi på kennel Fjelltroll noe som svært få gjør. Vi gir en form for HD garanti.

Vi kan ikke garantere at alle våre valper vil bli HD fri, det er dessverre mye mer enn bare genetikk og avl som spiller en rolle for om valpen vil utvikle HD eller ikke. Men dersom valpen du har kjøpt viser seg å få grad E, eller den får grad C eller D med problemer (symptomer i tidlig alder etc), får man halv kjøpesum tilbake. Vi har avlivet hund med HD grad E, som bare var 1 år gammel. Vi vet smerten. Vi vet hvor vondt det er å miste et kjært familiemedlem til denne styggedommen. Men det er heldigvis svært sjeldent, selv for buhunden, å utvikle slike symptomer så tidlig.

Man skal være klar over at dersom man gir dårlig fôr, lar valpen gå langt og mye i vekstperioden, lar den gå mye trapper eller verst av alt, hoppe mye opp og ned fra høyder (sofa for eksempel) eller lar dem være overvektige, så vil hunden mest sannsynlig utvikle en alvorligere grad av HD enn den ville fått dersom man hadde behandlet valpen riktig. Skader som valp kan vise seg som HD senere, for eksempel dersom man lar valpen herje mye med større hunder som løper den overende etc.

En siste ting; vi selger ikke buhundvalper, uansett kombinasjon, til kjøpere som grunnleggende er imot avl på friske hunder som har en C status fra NKK, på en rase som er så fåtallig og med så mange innavlsproblemer som buhunden. Det betyr, dersom du ikke kan vurdere å la valpen din gå videre i avl fordi den får C status, får du heller ikke kjøpe valp fra oss. Dette er en viktig kampsak for oss, en av flere, og vi viker ikke fra dette.