Ulike linjer gir ulik familievennlighet?

03.03.2020

Siberian Husky er en bruksrase som fra begynnelsen av ble avlet med en lang liste kriterier som var nødvendige for å overleve i det kalde og tøffe klimaet. Mange av disse egenskapene er beholdt i rasen, og er vanskelig å avle helt bort. Endel av disse egenskapene skal rasen ha, og man ønsker å utvikle dem. Noen egenskaper, som feks jaktlyst, er ikke nødvendig eller ønsket i huskyen lenger, men er som sagt ikke bare enkelt å avle bort med mindre man fokuserer mest på akkurat den egenskapen. 

Som de fleste andre bruksraser har også Siberian Huskyen ulike linjer avlet for ulike egenskaper/bruk. Man snakker gjerne om showlinjer og løpslinjer, men man kan også dele det opp enda mer: allrounder/dual purpose, bamselook, show, sprint, langdistanse, mellomdistanse .. Ulike oppdrettere verdsetter og prioriterer ulike egenskaper, alt etter hva de selv vil drive med. Mange er også veldig bestemte på at det er kun sin egen type som er riktig type husky - og alle andre har feil. Men vi må nok bare innse at rasen har ulike linjer, og for meg som også har drevet med endel andre bruksraser og er vant til at det er okei med ulike måter å avle på, er dette bare fint... Istedet for å mislike alle andre som ikke gjør som meg selv, synes jeg de ulike linjene gir muligheter og ikke begrensninger. 

Men at det er stor forskjell på trekkvillighet, lynne, energinivå, trygghet, lydfølsomhet og en hel haug med andre trekk - det er ikke til å stikke under en stol. Mange oppdrettere av rasen mener at det ikke er noen forskjell på familivennligheten på en husky avlet for finnmarksløpet, og en husky avlet for å gå på utstilling, hobbytrekk, familieliv. Denne påstanden har jeg aldri før hørt om noen annen bruksrase. Derimot oppfordrer alle andre brukshundklubber å finne en oppdretter som avler på nettopp det som en selv skal bruke hunden til. Du kjøper ikke en valp fra en oppdretter som avler hunder til IPO, rundering, spor, politiarbeid etc, dersom du skal ha en hund som "bare" er familiehund. På samme måte som at man ikke kjøper en hund til jaktprøver av en oppdretter som ikke har noen resultater innen jakt å vise til.

Selvfølgelig vil alle hunder kunne være gode familiehunder dersom de blir stimulert nok - men hva er nok? En Rottweiler fra IPO linjer krever langt mer aktivisering enn en Rottweiler fra utstillingslinjer. Hvilken velger du om du skal ha familiehund? Begge kan selvfølgelig fungere "på fritiden", men en bruksavlet Rottweiler vil selvfølgelig kreve enormt mye trening og hjernetrim før de fungerer som familiehunder, mens en Rottweiler avlet for familiebruk ikke trenger den enorme mengden. Dette er det jeg mener med "familievennlighet". En hund avlet for svært mye bruk er mindre familievennlig enn en hund som er avlet for mindre bruk. En hund avlet for MYE bruk krever også MYE bruk. En familiehund bør også kunne være rolig uten mye bruk.

Slik er det naturlig for meg å tenke om Siberians også. En hundekjører som kjører løp har noen egenskaper de forventer at valpene skal få: de skal kunne løpe langt og lenge uten å bli slitne, de skal ha en psyke som sier at de tåler harde tak, tøffe værforhold og kanskje også være så selvstendig og trygg på seg selv at den fungerer som lederhund. Samt en rekke andre egenskaper som er nødvendige som løpshund. Hovedsaken er uansett at de skal kunne løpe langt. De avler altså på HØY-energi hunder. Det må de jo. En lav-energi hund vil jo ikke henge med spesielt lenge. Disse hundene fungerer selvfølgelig som familiehunder de også, etter at de har fått trening. Dette blir for meg forskjellen. En familiehund bør kunne være rolig, balansert, ikke masete eller stresset selv om det blir flere dager uten ordentlig trening. 

En oppdretter som driver med utstilling og ellers har hundene til hobbybruk, vil prioritere en rekke andre egenskaper. Den skal følge rasestandarens krav for pels, ører, hode, bryst, bevegelser mm. De skal ha mer selskapshund-egenskaper/familiehund-egenskaper, som å være rolig innendørs selv uten stor mengde trening, altså avles det gjerne på MIDDELS/LAV-energi hunder. Da kan man ikke forvente at disse har alle de egenskapene en langdistanseavlet hund har heller - men man bør selvfølgelig ikke avle på hunder som ikke vil trekke når man har en trekkrase. Lysten, utholdenheten, konsentrasjonen og lidenskapen for å trekke vil kunne være mildere enn hos en løpsavlet hund, selv om dette varierer. Jeg har hatt showhunder som trekker bedre enn de løpsavlede, og jeg har hatt veldig rolige løpsavlede hunder. Individuelle forskjeller finnes i alle linjer og typer. Men for å gi en selv det best mulige utgangspunktet bør man velge en valp fra en oppdretter som prioriterer de tingene i sin avl som man selv skal bruke hunden til. Skal du ha løpshund/trekke svært mye feks på langturer i fjellet: kjøp fra en løpskennel! Skal du ha en familiehund: kjøp fra en oppdretter som har familiehunder. Tenk etter hva du vil ha i hunden din, og velg en oppdretter som vektlegger akkurat dette i sin avl.

Min oppfatning er at de aller fleste huskyer fungerer fint som familiehund, men de krever ulik trening før de blir så rolige at de fungerer inne. Har hunden fått løpe 1 mil foran sykkelen 5 av 7 dager i uken, så er den kanskje veldig rolig og grei å ha innendørs. Men hva skjer dersom du blir syk, og ingen andre kan trene den? Vil den trives med å bare stå ute i hundegård eller på kjetting, eller bare lufteturer, en ukes tid til du blir frisk? Eller blir den urolig, pipete, masete, tygger i stykker sko, hopper i møbler, graver ute eller står og uler? DET er forskjellen på en familiehund, og en brukshund som også er familiehund. Familiehunden tåler det - brukshunden sliter mer. Vi har begge deler i vår kennel. Molly bor hos fôrvert sammen med Stella. Molly, som er etter løpslinjer, sliter med en gang det blir en rolig dag. Hun har fått akkurat samme oppdragelse som Stella, og det er ikke mange månedene mellom dem. Det er mye lyd, masing, pesing og uro. Får hun trent, er hun helt rolig. Stella, som er av rene showlinjer, er like rolig om hun får trening eller ikke, bare hun får vært sammen med folkene sine. Og dette eksempelet har jeg mange av. Jeg begynte med løpsavlede huskyer for 10 år siden, og selv om jeg elsket dem og stortrivdes med dem, ble det en stor utfordring når jeg begynte å bli syk. Når de ikke fikk trening hver dag lenger, ble det mye bråk. De med showlinjer bak seg var like rolige. Og dette var alle hunder av ulike linjer, med mye ulik oppdragelse (noen kjøpt inn som voksne, andre som valp, noen født hos oss). Likevel var forskjellen ganske påtagende. Dette er en observasjon jeg har gjort. Det er ingen fasit.

Vi har også en Flatcoated Retriever. Hun er avlet for jakt og utstilling, altså en dual purpose. Også hun merker jeg stor forskjell på, i forhold til en Flat som er avlet for bare utstilling/familiehund. Hun stresser mer og ønsker mer trening. Rolige dager er ikke noe for henne. For å få de gode jaktegenskapene må det avles på gode jaktegenskaper, blant annet fart, arbeidslyst og energi. Av-knappen fungerer på henne, så lenge hun har fått trent. Uten det, er av-knappen et ikke-tema. 

Som oppdretter ville jeg selv ikke solgt valper fra langdistanselinjer til en familie som ikke trener svært mye, slik at samlivet blir så bra som mulig. Jeg ville heller ikke solgt en showavlet hund til noen som vil satse på å vinne løp, de ville rett og slett ikke bli fornøyd med farten til mine valper. 

Velg hund etter det du skal ha, og kontakt gjerne flere oppdrettere for å få høre hva som prioriteres i avlen.